Fattig

I skrivende stund ligger Arbeiderpartiet i Oslo an til å oppnå ca 30 % velgeroppslutning og får med resultatet en økning på 3 representanter i bystyret. Det er et formidabelt resultat her i byen.

Til tross for dette fantastiske resultatet for Arbeiderpartiet vil det fortsatt bli et fortsatt borgerlig byråd her i byen. Sammensetningen av dette spekuleres det i, men det er ingen som vil være absolutte i sine konklusjoner. Dette fordi Venstre også har økt sin oppslutning i dette valget og øker sin representasjon i bystyret med 2 representanter.
De fleste spekulasjonene går i atFrP/Høyre byrådet vil fortsette, men det er også noen som mener at det kan være aktuelt med et byråd bestående av Høyre, KrF og Venstre.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En undersøkelse Arbeidstilsynet har gjort i Oslo viser at En undersøkelse Arbeidstilsynet har gjort i Oslo viser at FrP/Høyrebyrådet støttet av Venstre verken tar brukernes ønsker eller de ansattes arbeidsforhold på alvor.

Egentlig er ikke dette overraskene, de skal jo av prinsipp privatisere tjenestene og si opp alle ansatte i eldreomsorgen i Oslo.

Enste måten å få tjenester i eldreomsorgen som tar hensyn til brukere og ansatte på er å stemme AP eller SV på mandag.

Les mer om de katastrofale forholdene i eldreomsorgen her og her.

Der er typisk de mørkeblå å skylde på regjeringen når de har hatt og har ansvaret for kommunale tjenester som ikke holder mål. Ansvarlig byråd fra FrP, Listhaug, svarer konsekvent at hun skal rydde opp. Det er behov for å rydde opp i FrP/Høyre byrådets rot, men det er ikke hun i stand til.

Det er ikke skremselspropeganda her, kun en beskrivelse av virkeligheten i dagens Oslo.

Eldre og pleietrengende får ikke annet enn vask og mat på Midtåsenhjemmet i Oslo, et såkalt konkurranseutsatt sykehjem som drives av Attendo Care. Ansatte mener uforutsette dødsfall skyldes manglende oppfølging. Nå griper Fylkeslegen inn, skriver Aftenposten i dag.

- Dette høres veldig alvorlig, sier byråd Listhaug, og krever full granskning – som hun alltid sier når det kommer ubehagelige mediaoppslag.

Men jeg spør meg; hvis konkurranseutsetting skal sikre kvalitet:
Hvorfor sjekket ikke kommunen ut Attendos vandel og referanser fra mange svenske kommuner og fylker før Attendo vant anbudet? I Sverige har det vært en rekke saker som dette rundt Attendo.

Og jeg spør også: hvor er kommunens egen kvalitetskontroll for drift av sykehjem? Hvorfor skal det være pågående pårørende og mediaoppslag som skal avdekke dette, og ikke kommunens egne kvalitetsrutiner?

Fylkeslegen griper inn skriver Aftenposte her.

Anbefaler også at denne artiklen leses i sakens anledning.

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På Fattigdomshøringen i Oslo den 24. august understreket arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (AP) at regjeringen hadde planlagt en fattigdomshøring i år. Den 20. november skal den avholdes.
Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) lar tvilen komme statsråden til gode og vil i den forbindelse bare påpeke følgende:
Høringen er da med andre ord planlagt holdt etter at valget er over og statsbudsjettet er eller langt på vei er vedtatt når høringen avholdes. Det er med andre ord ikke mulig å gjøre noen store endringer i forhold til de fattige i Norge i budsjettet for 2008 etter at høringen er gjennomført. Sikkert beleilig for regjeringen det, men utsiktene for de fattige og andre økonomisk/rettslig vanskeligstilte blir nødvendigvis ikke noe lysere på denne måten.

1. et godt trygdeoppgjør, første gang økningen av trygden ble på mer enn pristigningen.
   Trygdeoppgjøret kan nok presenteres som veldig positivt, men når en vet at trygden er blitt underregulert i forhold til pris- og inntektsutviklingen siden den ble innført så blir det lite å skryte av.
2. økt den veiledende satsen for økonomisk stønad til livsopphold, også denne satsen har økt mer enn prisstigningen
   Denne satsen følges ikke i alle kommuner og er slik den er utformet, som en veiledende sats egentlig lite verdt for den enkelte sosialhjelpsmottaker.
3. startet ”utrullingen” av NAV-kontorene
   Dette kan nok være positivt for de brukerne i de kommunene som har fått et slikt kontor. Samtidig er dette faktisk med å lage ulikheter både servicemessig, økonomisk og rettslig, for brukerne i de kommunene som ikke har fått et slikt kontor enda. NAV-reformen er ikke gjennomført før i 2009/2010, slik at reformen og de positive lovendringene som er gjort gjeldene for NAV ikke gjelder over hele landet før ”utrullingen” er gjennomført.
4. foreslått for Stortinget at det skal innføres kvalifiseringskontrakter, som vil gi brukerne en utbetaling på kr 133.000 pr år, utgjør kr 11 083,33 pr mnd brutto
   Kvalifiseringskontraktene kan være et positivt bidrag til den enkelte økonomisk vanskeligtilte bruker, forutsatt at denne ikke bor i sentrale strøk av landet med høye husleier osv. En enslig som f.eks. bor i Oslo og leier en enkel hybel med markedets husleie/strøm/varme vil måtte søke om supplerende sosialhjelp for ikke å få dårligere økonomi enn før han tegnet kontrakt.
5. arbeidsledigheten blant alle grupper er gått kreftig ned også for langtidsarbeidsledige og innvandrere
   Arbeidsledigheten har gått ned, det er bra og regjeringen skal selvfølgelig ha noe av æren for dette. Samtidig er det slik at det er økt kjøpekraft blant folk flest etter gode lønnsoppgjør som igjen øker etterspørselen etter varer og tjenester som bidrar til dette. I bestefall så er det partene i arbeidslivet og særlig arbeidstakerorganisasjonene som i hovedsak skal ha æren for dette.
6. økt minstefradaget på skatten
   Økt minstefradraget på skatten, det vil i bestefall løfte noen av de som ligger i ”gråsonen” mellom det å ikke være definert som fattig og det å være fattig. Samtidig er det med å øke forskjellene mellom ”rike” og fattige he ri landet. En sosialklient betaler ikke skatt og får heller ikke pensjonspoeng.
7. betydelig økning av overføringene til kommunene fra staten, bidrar til betydelig bedre kommuneøkonomi
   Økte overføringer til kommunene har ikke slått ut i bedre forhold for de fattige i den enkelte kommune. Slik dette har slått ut i kommunene så har det i stor grad gått med til alt annet i kommunen, men ikke i økte sosialhjelpssatser.
8. redusert gebyret når det gjelder tvangsinndrivelse hos namsfogden
   En reduksjon av gebyret for tvangsinndrivelse hos namsfogden er bra, men fortsatt er det tross alt få saker, selv om det er alt for mange, som havner der i forhold til det antall saker som havner hos inkassofirmaene og i forliksrådene. Skal det virkelig gjøres noe for de som havner i dette uføret, må en redusere inkassosalærene som regjeringen økte i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Konkret kan jo regjeringen foreslå at inkassofirmaene ikke har anledning til å ta mer enn for eksempel kr 290,- pr sak, slik er reglene i Sverige og det burde være mulig å gjennomføre dette her i landet også.
9. avklaringer for den enkelte må gjøres raskere enn i dag, slik at en sosialhjelpsmottaker kommer raskere over på en trygdeordning som gir den enkelte en forutsigbar inntektssituasjon raskest mulig
   Raskere avklaring er bra, men det å sette folk på midlertidig uføretrygd er ikke en varig forutsigbar inntektssituasjon. Det er helt avgjørende å få avklart den enkeltes situasjon på en skikkelig og ordentlig måte, men det er ingen grunn til å gi folk en midlertidig trygdeordning etter at de ofte har gått i gjennom en langtidssykemelding, rehabilitering og attføring. Alle disse ordningene er jo av en midlertidig karakter, hvorfor er det da nødvendig å sende folk over i en ny midlertidig tilværelse?
   Dersom NAV ikke har klart å avklare situasjonen til den enkelte bruker gjennom de tre ovennevnte ordningene, så er de nok ikke i stand til det i løpet av en periode med midlertidig uføretrygd heller.

Videre skal regjeringen se på:

• muligheten til å få hevet de laveste trygdene
  Øke de laveste trygdene, det er ikke noe for tidlig med tanke på at trygdene har blitt underregulert omtrent siden de ble innført.
• evaluere sosialhjelpsordningen
  Regjeringen har blitt tvunget til å evaluere sosialhjelpsordningen etter at Arbeids- og inkluderingsdepartementet fik et brev fra Sivilombudsmannen. Der han etter henvendelse fra Fagforbundet, Juss-Buss og brukerorganisasjonen Fattig-Norge så det nødvendig å rette en forespørsel til departementet om hvorfor det var forskjellige satser og forskjell på rettsikkerheten til den enkelt bruker på sosialkontorene fra kommune til kommune.

  Jeg synes det er mildest talt underlig at departementet ikke har reagert på dette, når de fattiges organisasjoner og de ansattes organisasjoner har påpekt disse skjevhetene minst i de siste 10-15 år?
  Men, for all del det er bra at departementet nå tar skjea i en annen hånd og tilsynelatende vil gå igjennom materien og rette opp de skjevhetene som er blitt laget ute i kommunene.
  Nettopp det at kommunenes selvråderett skal veie tyngre enn den enkelte brukers rettsikkerhet er hovedproblemet i denne forbindelse. Det mest fornuftige hadde vært å la sosialhjelpen bli et statlig ansvar fullt og helt. Da kunne også de ansatte benyttet sin sosialfaglige utdannelse/kompetanse i forhold til brukerne på en mye mer aktiv måte enn det som er tilfellet i dag, noe alle parter ville tjent på.

• Vurdere et statlig råd/sekretariat for fattigdomsbekjempelse, etter mønster av det statlige Eldreråd og lignende
  Dette er et spennende forslag, men det må ikke bli et nytt sandpåstrøingsorgan i forhold til de lovnadene regjeringen har kommet med i Soria-Moria erklæringen:

Fattigdommen skal avskaffes
• Helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom
• Rett til velferdskontrakter – målsetting om arbeid, opplæring,
behandlingstilbud el.lign
• Heving av barnetillegg i sosial- og trygdeytelser
• Bedring av bostøtte til barnefamilier
• Bedre samordning – ny arbeids- og velferdsetat
• Mer offensiv sosial boligpolitikk
(Er hentet fra regjeringens egen presentasjon av Soria-Moria erklæringen.)

Gjennom denne erklæringen så er det ikke tvil om at regjeringen skapte høye forventninger blant de økonomisk og rettslig vanskeligstilte her i landet. Nå når 2 år av regjeringsperioden er gjennomført så er det forsiktig sakt at tvilen har begynt å spre seg i disse gruppene – og det kan vel ikke overraske noen?

Så langt er Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) av den oppfatning at den rødgrønne regjeringen ikke har innfridd sine løfter og vi har vanskelig for å se at de legger samme kraft og handling i kampen mot fattigdommen i Norge og sammenlignet med den kraft og handling de har lagt i forhold til full barnehageutbygging og det de nå legger i eldreomsorgen, som også er helt nødvendig, så blir fattigdomsbekjempelsen fra regjeringen pinglete!

Samtidig er det slik at tross alt fremstår den rødgrønne regjeringen som mest troverdig i kampen mot fattigdommen her i landet – de skal bli målt på dette ved neste stortingsvalg.

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg undres virkelig på hvorfor den sittende regjeringen ikke arrangerer en slik fattigdomshøring i år. Det kan ikke forstås annerledes enn at den ikke vil ha dette som et tema i den pågående valgkampen, da blir både de og velgerne klar over at de ikke har gjort nok i kampen mot fattigdom i Norge!

Den bloggposten jeg har hatt liggende ute på Dagbladet.no viser jo at lite, om noe, har endret seg for de vanskeligsts stilte her i landet, les mer her. Dette er ikke det regjeringen skrev og lovet i sin Soria-Moria erklæring nå de tiltrådte for 2 år siden, da skrev de at fattigdommen skulle bekjempes – og det må bety at den skal fjernes!

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) er overrasket og skuffet over at regjeringen i år tar sjansen på å ikke avholde den årlige fattigdomshøringen med brukerorganisasjonene i Norge. Regjeringen kan da ikke mene at den påbegynte NAV-reformen er tilstrekkelig til å bekjempe fattigdommen her til lands. Det kommer fram i de kommentarene som er lagt inn i blogg-posten at der NAV-kontor er opprettet nødvendigvis ikke har bedret situasjonen for sosialklientene og andre fattige. Det kommer også fram at egenandeler på helsetjenester og medisiner er med på å knekke mange mennesker både økonomisk og psykisk og på denne måten sørge for at mange mennesker faktisk opplever at de får en forverret livssituasjon med den sittende regjeringen.

Vi har fått tatt del i hvordan en som skal begynne på skolen i dag, ikke kan se hvordan de skal få middag på bordet i lang tid framover pga utgiftene i forbindelse med skolestarten på videregående skole.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) er klar over at sosialtjenesten fortsatt er et kommunalt ansvar, dessverre, i den samme blogg-postens kommentarer kommer det også klart fram at kommunene ikke setter nok ressurser inn i denne kampen. Dette til tross for at de har fått økte overføringer fra regjeringen av såkalte fri midler og økt skatteingang pga at antallet arbeidsledige gått ned.

Den 24. august arrangeres det en alternativ fattigdomshøring på Youngstorget i Oslo og Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) forventer at regjeringen er meget lydhøre når det gjelder det som kommer fram der. Det som er svakheten ved denne høringen er at det er gitt lite rom for brukerorganisasjoner og fattige til å komme til ordet, etter programmet, men denne høringen er tross alt bedre enn mangel på en høring.

Regjeringen må levere varene også på dette området, med samme styrke og intensitet som det de har lagt i gjennomføringen av barnehageutbyggingen – det forventer velgerne!

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sosialhjelpsmottakerne i Norge bør sitte og vente i spenning på den nye gjennomgangen av sosialtjenesten her i landet. Samtidig er det slik at de gruppene bør være forsiktige med å spenne forventningene for høyt, erfaringene de har høstet med skiftende regjeringer tilsier det.
Det at det var Sivilombudsmannen som satte fart i statsrådens gjennomgang denne gangen og sivilombudsmannen gjorde sin henvendelse etter en henvendelse fra Fagforbundet, Juss-Buss og Fattig-Norge i fellesskap.

Joda det er produsert masse byråkratisk papir vedrørende disse sakene, det har nok til dels vært nødvendig, men ….Vi fikk for eksempel det som ble kalt ”Fattigdomsmeldingen” og den var viktig for om ikke annet så fastslo den at det fantes fattige og økonomisk vanskeligtilte i Norge, vi har fått statens veiledende satser for økonomisk stønad til livsopphold.Det var Ap som kom med denne halvveis innrømmelsen om at det var for store forskjeller mellom kommunene når det gjaldt denne satsen og de ble presset til å innføre dette etter et massivt krav fra bl.a. alle brukerorganisasjonene innenfor feltet. Dette kunne brukerorganisasjonene betegne som en halv seier i forhold til kravet om en lik sats over hele landet.

Videre har vi fått NAV-reformen, som skal være den reformen som virkelig skal drive fram politikernes såkalte arbeidslinje. Alle skal yte før de kan kreve noe tilbake, her skal restarbeidsevne (et forferdelig ord) osv. kartlegges hos den enkelte og vedkommende skal sendes ut i arbeidslivet igjen.Dette er sikkert godt ment fra politikernes side, men de har vanskelig for å forstå at det sjelden er manglende vilje hos den enkelte mottaker av offentlige stønader/trygder til å komme seg ut i arbeidslivet igjen. En undersøkelse for en del år siden blant dagpengemottakere (mottakere av arbeidsledighetstrygd) viste at 98 % av de som mottok denne stønaden ville ut i arbeid uansett størrelsen på stønaden.
Som regel stanses dette fordi arbeidsgivere ikke ansetter disse menneskene, fordi arbeidsgiverne ønsker seg ansatte som kan yte 100 % eller aller helst mer i ansettelsesforholdet.
Noe helt annet er at skal denne arbeidslinja fungere, så må det opprettes minimum 300 000 nye arbeidsplasser her i landet. Dette selv om det etter sigende skal mangle arbeidskraft her i landet.
Mange av de som i dag er sendt ut av arbeidsmarkedet av en eller annen årsak, innehar både etterspurt kompetanse og erfaring som de aldri får vist fram – ganske utrolig.
Statsråd Hanssen skal også vurdere rettsikkerheten til sosialhjelpsmottakeren over det ganske land og det er mildt sagt ikke noe for tidlig.Dagens ordning med at det er fylkesmannen som er klageinstans når det gjelder vedtak foretatt av sosialtjenesten har vist seg og ikke holde mål. Årsaken er nok ikke manglende vilje hos fylkesmannen, men han kan bare endre vedtak fattet i en kommune dersom det fremstår som åpenbart urimelig. Egentlig oppfatter brukerne og brukerorganisasjonene klageretten som illusorisk. Flere brukerorganisasjoner, der i blant Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO), sa i sine høringsuttalelser om NAV-reformen at dagens Trygderett burde endres til å bli en Velferdsrett. Dette er den siste rettsinstans i Norge som det er ”gratis” å få brakt en sak inn for.Statsråden skriver i sitt brev til Sivilombudsmannen at den enkelte bruker kan bringe sin sak inn for det ordinære rettsapparatet. Det er riktig, men er en satt ut økonomisk så har en ikke økonomi ti å gå til et slikt skritt.Dagens fri rettshjelpsordning fungerer dårlig i disse sakene, det ser en jo fordi det er ytterst få slike saker som blir brakt inn for rettsapparatet av brukere.
Men, for all del det er positivt at statsråd Bjarne Håkon Hanssen nå sier at han vil gjennomgå/evaluere alt dette.Samtidig er det underlig at han ikke har fått med seg at brukerorganisasjonene i lang tid har påpekt disse forholdene. Det viser kanskje at det er langt mellom liv og lære også i departementet.I forbindelse med NAV-reformen er det jo brukeren som skal settes i sentrum, gjelder ikke det i departementet også? Hvordan kan brukerne og brukerorganisasjonen være trygge på at dette departementet er i stand til å få saksbehandlerne i NAV til å gjøre det, når statsråden selv tydeligvis ikke hører før Stortingets Sivilombudsmann tar opp sakene?
Helt til slutt, i nåværende regjerings Soria-Moria erklæring, er det gitt klart uttrykk for at fattigdom(men) i Norge skal fjernes – dette målet er ikke oppnådd, når skal regjeringen sette inn like kraftfulle virkemidler i forhold til dette på lik linje med satsingen på barnehageutbyggingen, skolene og eldreomsorgen? Er ikke gruppen fattige viktige nok for regjeringen bestående av (AP, SV, SP) og statsråd Hanssen?
Jeg vil, på vegne av Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) sine medlemmer takke Fagforbundet, Juss-buss og Fattig-Norge for at de fikk Sivilombudsmannen til å reagere på saken og vi får håpe at det fører til forbedringer for disse gruppene!
Fortsatt tror jeg at dagens regjering er den som har størst mulighet til å gjøre noe betydelig på disse områdene, det er en flertallsregjering og de har dermed kraft nok til å kunne gjøre noe som monner!
Blir det rødgrønt flertall i flere kommuner her i landet ved høstens kommunevalg, bør det virkelig åpne seg gode muligheter – om de rødgrønne vil!

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende