Fattig

Det er ulovlige brakkerigger for vanlige arbeidstakere innenfor kommunenes grenser, som får han til å rope på barnevernet.

Jeg deler ordførerens bekymring for barna som eventuelt bor i disse ulovlige brakekriggene, sammen med sin far og eventuelt også mor. Det er jo ganske så frekt av ordføreren å skyve ansvaret for de ulovlige boforholdene over på den enkelte arbeidstaker.

Spørsmålet må jo være – hva er årsaken til at folk bli boende over gamle søppelfyllinger i ulovlige brakkerigger.
Dette sier ordføreren ingenting om.

Han sier riktignok at Plan- og bygningsetaten i Oslo må få stengt disse brakkeriggene snarest mulig. Plan- og bygningsetaten sier at de ikke har ressurser til å følge opp slike saker.

Den som har ansvaret for at disse ressursene skal tilflyte etaten er til syvende og sist byens ordfører, riktignok sammen med byrådet. Dette byrådet består av FrP og Høyre.

Disse partiene har altså flertallet i bystyret, sammen med Venstre og KrF og det er disse partiene som har vedtatt det gjeldene budsjettet for Oslo, og dermed Plan- og bygningsetaten sitt budsjett.

Når etaten ikke har ressurser til å følge opp sine oppgaver i byen, så er det alvorlig for byens innbyggere. Enten de er fastboende eller er importert for å løse nødvendige oppgaver i byen vår.

Nå er det også slik at det er noen få, 3-4, private selskaper som har satt opp og har store inntekter på disse ulovlighetene og disse må etter min oppfatning pålegges å bringe ulovligheten til opphør straks.

Dette kan nok medføre at mange av de som i dag bor i disse brakkeriggene er nødt til å flytte ut og eventuelt faktisk blir både husløse og dermed arbeidsledige. Samtidig er det sliik at de selskapene som har disse menneskene ansatt har ansatt disse fordi de har behov for deres arbeidskraft. Dette behovet blir ikke borte selv om brakkeriggene blir stengt med umiddelbar virkning og alternative lovlige bosteder vil nok ordne seg rimelig raskt.

Jeg forventer faktisk at både Plan- og bygningsetaten og brannvesenet foretar nødvenige inspeksjoner og stengninger i løpet av en dag eller to.

Samtidig må byens politiske myndigheter sørge for at både byens budsjetter avspeiler byens reelle behov. Og ikke minst at arbeidstakernes boforhold bringes inn i lovlige former umiddelbart.

Dersom ikke byens myndigheter klarer dette i løpet av en dag eller to, forventer jeg at både Jan Bøhler, stortingspolitiker for AP, og den sittende regjeringen griper inn i denne uverdige måten å behandle arbeidstakere og deres familier på.

Slik slum så nå har fått lov til å utvikle seg i Oslo, kan vi i dagens Norge ikke være bekjent av!

Bare slik at det ikke skal misforstås, familier med eventuelle barn som bor under slike forhold som nå er kommet for en dag, de må få nødvendig hjelp til å komme inn i verdige boforhold – og ja, la det gjerne skje med hjelp fra barnevernet!

Vurdert til: av 105 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som leder i Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) er det ofte jeg blir sittende og reflektere over forskjellige sider av livet og samfunnet rundt oss – ikke minst hvor tilfeldig urettferdighet og andre ulykker kan ramme oss, som lyn fra klar himmel.

Det er mye vi mennesker ikke kan forstå her i verden, både når det gjelder endringer i naturen og når det gjelder teknologiens utvikling og virkemåter. Det kan være så vanskelig å forstå at en lett resignerer og sier at ”sånn er det”.
10-talls millioner i opsjoner har noe av den samme virkningen på mange av oss. Sommerens diskusjoner om opsjoner og hvordan de virker kan virke fremmed og nesten uvirkelig på oss dødelige. Det handler om en helt annen virkelighet en den vi ”andre” befinner oss i, og resultatet blir lett at vi resignerer – sånn er det vel bare blant toppdirektørene, og sånn må det vel være, tenker vi – må det det?

Tenker de annerledes
Likevel, det må dreie seg om mennesker som tenker og handler ganske annerledes enn de fleste av oss. Vi skulle nok klart å bruke en del mer penger enn det vi tjener i dag – men 10-talls millioner? Det hadde faktisk vært lettere å reagere hvis noen av våre kolleger tjente dobbelt så mye som oss for det samme arbeidet vi selv også utfører. Det kunne vi nok forholde oss til og sikkert hisse oss opp over, lik lønn for likt arbeid er jo opplest og vedtatt i de fleste sammenhenger. Uten at det er oppnådd i vårt ”inkluderende” arbeidsliv.

Argumentasjonen for og i mot opsjoner har vært en blanding av juss, økonomi, politikk og moral. Jeg er redd for at det igjen blir økonomene og juristene som vinner. Juristene finleser avtaler og økonomene hevder det er nødvendig med kjempeavlønninger for å få visse folk til å arbeide. Uten millionopsjoner til topplederne vil ikke bare Hydro og Telenor tape i den internasjonale konkurransen, hele Norge vil bli fattigere.

Toppsjefene har laget seg egne regler
Topplederne har altså forstått spillet: ikke full innsats uten store pengepremier.
Så må samfunnet stole på at det store flertallet IKKE har forstått hvordan det hele henger sammen, men fortsetter å utføre våre jobber etter beste evne uten opsjoner.
Det er altså noen regler som gjelder for toppsjefer og deres produktivitet, som ikke gjelder for det store flertallet av oss. Det er et tankekors i seg selv.

Noe annet som også er uforståelig for de fleste av oss er at når en toppleder må forlate en toppstilling fordi han, fortsatt er det flest menn, har gjort en ekstremt dårlig jobb så får han med seg utallige millioner i en sluttpakke for å forlate stillingen raskest mulig. En vanlig dødelig får knapt stå oppsigelsestiden ut, med sin vanlige lønn. Det er ikke dette jeg skriver om i denne bloggen, men tanken streifet meg – og jeg mener denne forskjellsbehandlingen er mildt sakt urettferdig og ikke minst umoralsk. Dette er også et tankekors.

Politikerne har laget omvendte regler for sosialklienter og trygdede
Problemet øker imidlertid når vi nærmer oss den andre enden av skalaen. De fattigste skal stimuleres til å gjøre mer ved å få så LITE som mulig å leve av. Våre velferdsordninger er utformet ut fra en bekymring for at sosialklienter og trygdemottakere skal få så mye at de ikke gidder og jobbe.
Mens toppsjefene inspireres til økt innsats ved millionutbetalinger skal sosialklientene stimuleres til økt innsats ved minimumsutbetalinger, forstå det den som kan!

”The moral hazard”
Begrepet ”The moral Hazard” brukes i økonomisk teori for å beskrive faren for at personer oppfører seg umoralsk fordi de forstår noe som det ikke var meningen at de skulle forstå.
I trygdemessig sammenheng har det vært brukt om sosialklienter og trygdemottakere som lar være å ta lønnsarbeid som de egentlig var i stand til (altså en umoralsk handling) fordi de oppdaget at de får nesten like mye å leve av hvis de klarer å oppnå trygd eller sosialstøtte.

Utgangspunktet for denne bloggen var ikke opsjonene, men en av AFOs medlemmer som også var sosialklient. Dette medlemmet ønsker å komme i arbeid, men stønadssatsene er så lave at alt initiativ og alt overskudd går med til en vedvarende konflikt med sosialkontoret for om mulig opprettholde et verdig liv. På sosialkontoret blir den moralske risiko vendt om ved å mistenke mennesker for å sluntre unna hvis de får anledning til det.

I et politisk bestemt forsøk på å få folk i arbeid ved å holde sosialhjelpssatsene nede, hindres folk i å få et verdig liv som en forutsetning for å komme i arbeid. Jeg kan forresten fortelle at det dette medlemmet ber om blir ganske beskjedent sammenliknet med opsjonenes millionbeløp.

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Politiet setter i gang etterforskning av Secora etter påstandene som har kommet fram de siste dagene.
En tidligere skipper på "Mudder 080" har innrømmet overfor VG at Secora flere ganger har tømt lekterlass med giftholdig slam i vannskorpen ved dypvannsdeponiet ved Malmøykalven.

Torsdag mottok politiet en anmeldelse av Secora, og vil nå starte etterforskning i saken.
Jeg kan bekrefte at vi mottok en anmeldelse i dag, og at vi oppretter adekvat etterforskning av saken, sier Børre Valderhaug som er fungerende seksjonssjef i finans- og miljøkrim-avdelingen til Oslo politidistrikt.

Det er sannsynligvis Norges Miljøvernforbund som har sendt inn anmeldelsen hvor de ber om at alle tidligere anmeldelser av Oslo Havn, SFT og Secora gjenopptas og at de siste opplysningene også etterforskes.

Tidligere leder av Simensbråten Ekeberg Arebidersamfunn Kai Aspheim, som mandag fikk tilbake lederklubba i Folkeaksjonen mot giftdumping, reagerer kraftig på påstandene som kom fra i onsdagens oppslag i VG:

Det er hårreisende at Secora har brukt splittlekter. Det var den sterkeste garantien som ble gitt for at dette skulle gå bra. Jeg tror ikke dette er tilfeldig. Jeg tror Secora har gjort dette systematisk fordi de har hatt problemer med pumpen hele tiden. Dette er systematisk miljøkriminalitet. Dette var et dårlig prosjekt, det er et dårlig prosjekt og det må stanses omgående. Hvis den fortsetter bygger skandalen seg opp, sier Aspheim til Nordstrands Blad.

Secora ble onsdag innkalt til et hastemøte med Oslo Havn. Secora skal nå, med ekstern hjelp, granske påstandene. Samtidig er det klart at miljøverstingen, det statlig eide Secora fortsetter giftdumpingen utenfor Malmøykalven.

Oslo Havn ser meget alvorlig på innholdet i disse påstandene, sier prosjektleder Torild Jørgensen, og sier at dette er eventuelt et brudd på prosedyrer i miljøoppryddingsprosjektet. Han er overrasket over innholdet i påstandene da det som er gjengitt er fullstendig ukjent for oss som tiltakshaver.
Vi har sendt en skriftlig henvendelse til Oslo Havn hvor vi ber dem redegjøre for om påstandene som er kommet fram er riktige. Deretter må vi se om kravene i tillatelsen overholdes og om dette har hatt noen miljømessig betydning, sier seksjonssjef i SFT, Marit Kjeldby.

Secora tilbakeviser påstandene, men innrømmer at de har foretatt ureglementert dumping av rengjort stein i dypvannsdeponiet.

Vi beklager at det har forekommet noen få tilfeller av ureglementert dumping av rengjort stein i deponiet. Det skal ikke forekomme, sier administrerende direktør i Secora, Ole-Johnny Johansen.

Oslo Havn har fortsatt tillit til Secora, og vil derfor ikke stanse arbeidet med nedføring av giftholdig slam ved Malmøykalven.

Det er fullstendig uforståelig at Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen (AP), som er generalforsamling for det statlig eide Secora kan tillate at den sittende ledelsen i selskapet kan få lov til å fortsette med giftdumpingen utenfor Malmøykalven.

Det er nå tydelig for alle og enhver at dette selskapet ikke er i stand til å følge vedtatte retingslinjer/rutiner i forbindelse med de enkleste oppdrag – de er jo ikke i stand til å levere kloakk på land, men valgte og dumpe kloakken rett i sjøen – alt for å spare penger for selskapet.

Fiskeri- og kystministeren Helga Pedersen (AP) må skifte ut ledelsen i selskapet og giftdumpingen utenfor Malmøykalven må stanses umiddelbart og det er det Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) som å sørge for at skjer på permanent basis.

Byråd Peter N. Myhre (FrP) må nå ta sitt ansvar på alvor og beordre Oslo havn til å stanse giftdeponeringen umiddelbart.

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I skrivende stund ligger Arbeiderpartiet i Oslo an til å oppnå ca 30 % velgeroppslutning og får med resultatet en økning på 3 representanter i bystyret. Det er et formidabelt resultat her i byen.

Til tross for dette fantastiske resultatet for Arbeiderpartiet vil det fortsatt bli et fortsatt borgerlig byråd her i byen. Sammensetningen av dette spekuleres det i, men det er ingen som vil være absolutte i sine konklusjoner. Dette fordi Venstre også har økt sin oppslutning i dette valget og øker sin representasjon i bystyret med 2 representanter.
De fleste spekulasjonene går i atFrP/Høyre byrådet vil fortsette, men det er også noen som mener at det kan være aktuelt med et byråd bestående av Høyre, KrF og Venstre.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En undersøkelse Arbeidstilsynet har gjort i Oslo viser at En undersøkelse Arbeidstilsynet har gjort i Oslo viser at FrP/Høyrebyrådet støttet av Venstre verken tar brukernes ønsker eller de ansattes arbeidsforhold på alvor.

Egentlig er ikke dette overraskene, de skal jo av prinsipp privatisere tjenestene og si opp alle ansatte i eldreomsorgen i Oslo.

Enste måten å få tjenester i eldreomsorgen som tar hensyn til brukere og ansatte på er å stemme AP eller SV på mandag.

Les mer om de katastrofale forholdene i eldreomsorgen her og her.

Der er typisk de mørkeblå å skylde på regjeringen når de har hatt og har ansvaret for kommunale tjenester som ikke holder mål. Ansvarlig byråd fra FrP, Listhaug, svarer konsekvent at hun skal rydde opp. Det er behov for å rydde opp i FrP/Høyre byrådets rot, men det er ikke hun i stand til.

Det er ikke skremselspropeganda her, kun en beskrivelse av virkeligheten i dagens Oslo.

Eldre og pleietrengende får ikke annet enn vask og mat på Midtåsenhjemmet i Oslo, et såkalt konkurranseutsatt sykehjem som drives av Attendo Care. Ansatte mener uforutsette dødsfall skyldes manglende oppfølging. Nå griper Fylkeslegen inn, skriver Aftenposten i dag.

- Dette høres veldig alvorlig, sier byråd Listhaug, og krever full granskning – som hun alltid sier når det kommer ubehagelige mediaoppslag.

Men jeg spør meg; hvis konkurranseutsetting skal sikre kvalitet:
Hvorfor sjekket ikke kommunen ut Attendos vandel og referanser fra mange svenske kommuner og fylker før Attendo vant anbudet? I Sverige har det vært en rekke saker som dette rundt Attendo.

Og jeg spør også: hvor er kommunens egen kvalitetskontroll for drift av sykehjem? Hvorfor skal det være pågående pårørende og mediaoppslag som skal avdekke dette, og ikke kommunens egne kvalitetsrutiner?

Fylkeslegen griper inn skriver Aftenposte her.

Anbefaler også at denne artiklen leses i sakens anledning.

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På Fattigdomshøringen i Oslo den 24. august understreket arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (AP) at regjeringen hadde planlagt en fattigdomshøring i år. Den 20. november skal den avholdes.
Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) lar tvilen komme statsråden til gode og vil i den forbindelse bare påpeke følgende:
Høringen er da med andre ord planlagt holdt etter at valget er over og statsbudsjettet er eller langt på vei er vedtatt når høringen avholdes. Det er med andre ord ikke mulig å gjøre noen store endringer i forhold til de fattige i Norge i budsjettet for 2008 etter at høringen er gjennomført. Sikkert beleilig for regjeringen det, men utsiktene for de fattige og andre økonomisk/rettslig vanskeligstilte blir nødvendigvis ikke noe lysere på denne måten.

1. et godt trygdeoppgjør, første gang økningen av trygden ble på mer enn pristigningen.
   Trygdeoppgjøret kan nok presenteres som veldig positivt, men når en vet at trygden er blitt underregulert i forhold til pris- og inntektsutviklingen siden den ble innført så blir det lite å skryte av.
2. økt den veiledende satsen for økonomisk stønad til livsopphold, også denne satsen har økt mer enn prisstigningen
   Denne satsen følges ikke i alle kommuner og er slik den er utformet, som en veiledende sats egentlig lite verdt for den enkelte sosialhjelpsmottaker.
3. startet ”utrullingen” av NAV-kontorene
   Dette kan nok være positivt for de brukerne i de kommunene som har fått et slikt kontor. Samtidig er dette faktisk med å lage ulikheter både servicemessig, økonomisk og rettslig, for brukerne i de kommunene som ikke har fått et slikt kontor enda. NAV-reformen er ikke gjennomført før i 2009/2010, slik at reformen og de positive lovendringene som er gjort gjeldene for NAV ikke gjelder over hele landet før ”utrullingen” er gjennomført.
4. foreslått for Stortinget at det skal innføres kvalifiseringskontrakter, som vil gi brukerne en utbetaling på kr 133.000 pr år, utgjør kr 11 083,33 pr mnd brutto
   Kvalifiseringskontraktene kan være et positivt bidrag til den enkelte økonomisk vanskeligtilte bruker, forutsatt at denne ikke bor i sentrale strøk av landet med høye husleier osv. En enslig som f.eks. bor i Oslo og leier en enkel hybel med markedets husleie/strøm/varme vil måtte søke om supplerende sosialhjelp for ikke å få dårligere økonomi enn før han tegnet kontrakt.
5. arbeidsledigheten blant alle grupper er gått kreftig ned også for langtidsarbeidsledige og innvandrere
   Arbeidsledigheten har gått ned, det er bra og regjeringen skal selvfølgelig ha noe av æren for dette. Samtidig er det slik at det er økt kjøpekraft blant folk flest etter gode lønnsoppgjør som igjen øker etterspørselen etter varer og tjenester som bidrar til dette. I bestefall så er det partene i arbeidslivet og særlig arbeidstakerorganisasjonene som i hovedsak skal ha æren for dette.
6. økt minstefradaget på skatten
   Økt minstefradraget på skatten, det vil i bestefall løfte noen av de som ligger i ”gråsonen” mellom det å ikke være definert som fattig og det å være fattig. Samtidig er det med å øke forskjellene mellom ”rike” og fattige he ri landet. En sosialklient betaler ikke skatt og får heller ikke pensjonspoeng.
7. betydelig økning av overføringene til kommunene fra staten, bidrar til betydelig bedre kommuneøkonomi
   Økte overføringer til kommunene har ikke slått ut i bedre forhold for de fattige i den enkelte kommune. Slik dette har slått ut i kommunene så har det i stor grad gått med til alt annet i kommunen, men ikke i økte sosialhjelpssatser.
8. redusert gebyret når det gjelder tvangsinndrivelse hos namsfogden
   En reduksjon av gebyret for tvangsinndrivelse hos namsfogden er bra, men fortsatt er det tross alt få saker, selv om det er alt for mange, som havner der i forhold til det antall saker som havner hos inkassofirmaene og i forliksrådene. Skal det virkelig gjøres noe for de som havner i dette uføret, må en redusere inkassosalærene som regjeringen økte i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Konkret kan jo regjeringen foreslå at inkassofirmaene ikke har anledning til å ta mer enn for eksempel kr 290,- pr sak, slik er reglene i Sverige og det burde være mulig å gjennomføre dette her i landet også.
9. avklaringer for den enkelte må gjøres raskere enn i dag, slik at en sosialhjelpsmottaker kommer raskere over på en trygdeordning som gir den enkelte en forutsigbar inntektssituasjon raskest mulig
   Raskere avklaring er bra, men det å sette folk på midlertidig uføretrygd er ikke en varig forutsigbar inntektssituasjon. Det er helt avgjørende å få avklart den enkeltes situasjon på en skikkelig og ordentlig måte, men det er ingen grunn til å gi folk en midlertidig trygdeordning etter at de ofte har gått i gjennom en langtidssykemelding, rehabilitering og attføring. Alle disse ordningene er jo av en midlertidig karakter, hvorfor er det da nødvendig å sende folk over i en ny midlertidig tilværelse?
   Dersom NAV ikke har klart å avklare situasjonen til den enkelte bruker gjennom de tre ovennevnte ordningene, så er de nok ikke i stand til det i løpet av en periode med midlertidig uføretrygd heller.

Videre skal regjeringen se på:

• muligheten til å få hevet de laveste trygdene
  Øke de laveste trygdene, det er ikke noe for tidlig med tanke på at trygdene har blitt underregulert omtrent siden de ble innført.
• evaluere sosialhjelpsordningen
  Regjeringen har blitt tvunget til å evaluere sosialhjelpsordningen etter at Arbeids- og inkluderingsdepartementet fik et brev fra Sivilombudsmannen. Der han etter henvendelse fra Fagforbundet, Juss-Buss og brukerorganisasjonen Fattig-Norge så det nødvendig å rette en forespørsel til departementet om hvorfor det var forskjellige satser og forskjell på rettsikkerheten til den enkelt bruker på sosialkontorene fra kommune til kommune.

  Jeg synes det er mildest talt underlig at departementet ikke har reagert på dette, når de fattiges organisasjoner og de ansattes organisasjoner har påpekt disse skjevhetene minst i de siste 10-15 år?
  Men, for all del det er bra at departementet nå tar skjea i en annen hånd og tilsynelatende vil gå igjennom materien og rette opp de skjevhetene som er blitt laget ute i kommunene.
  Nettopp det at kommunenes selvråderett skal veie tyngre enn den enkelte brukers rettsikkerhet er hovedproblemet i denne forbindelse. Det mest fornuftige hadde vært å la sosialhjelpen bli et statlig ansvar fullt og helt. Da kunne også de ansatte benyttet sin sosialfaglige utdannelse/kompetanse i forhold til brukerne på en mye mer aktiv måte enn det som er tilfellet i dag, noe alle parter ville tjent på.

• Vurdere et statlig råd/sekretariat for fattigdomsbekjempelse, etter mønster av det statlige Eldreråd og lignende
  Dette er et spennende forslag, men det må ikke bli et nytt sandpåstrøingsorgan i forhold til de lovnadene regjeringen har kommet med i Soria-Moria erklæringen:

Fattigdommen skal avskaffes
• Helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom
• Rett til velferdskontrakter – målsetting om arbeid, opplæring,
behandlingstilbud el.lign
• Heving av barnetillegg i sosial- og trygdeytelser
• Bedring av bostøtte til barnefamilier
• Bedre samordning – ny arbeids- og velferdsetat
• Mer offensiv sosial boligpolitikk
(Er hentet fra regjeringens egen presentasjon av Soria-Moria erklæringen.)

Gjennom denne erklæringen så er det ikke tvil om at regjeringen skapte høye forventninger blant de økonomisk og rettslig vanskeligstilte her i landet. Nå når 2 år av regjeringsperioden er gjennomført så er det forsiktig sakt at tvilen har begynt å spre seg i disse gruppene – og det kan vel ikke overraske noen?

Så langt er Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) av den oppfatning at den rødgrønne regjeringen ikke har innfridd sine løfter og vi har vanskelig for å se at de legger samme kraft og handling i kampen mot fattigdommen i Norge og sammenlignet med den kraft og handling de har lagt i forhold til full barnehageutbygging og det de nå legger i eldreomsorgen, som også er helt nødvendig, så blir fattigdomsbekjempelsen fra regjeringen pinglete!

Samtidig er det slik at tross alt fremstår den rødgrønne regjeringen som mest troverdig i kampen mot fattigdommen her i landet – de skal bli målt på dette ved neste stortingsvalg.

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende