Fattig

På Fattigdomshøringen i Oslo den 24. august understreket arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (AP) at regjeringen hadde planlagt en fattigdomshøring i år. Den 20. november skal den avholdes.
Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) lar tvilen komme statsråden til gode og vil i den forbindelse bare påpeke følgende:
Høringen er da med andre ord planlagt holdt etter at valget er over og statsbudsjettet er eller langt på vei er vedtatt når høringen avholdes. Det er med andre ord ikke mulig å gjøre noen store endringer i forhold til de fattige i Norge i budsjettet for 2008 etter at høringen er gjennomført. Sikkert beleilig for regjeringen det, men utsiktene for de fattige og andre økonomisk/rettslig vanskeligstilte blir nødvendigvis ikke noe lysere på denne måten.

1. et godt trygdeoppgjør, første gang økningen av trygden ble på mer enn pristigningen.
   Trygdeoppgjøret kan nok presenteres som veldig positivt, men når en vet at trygden er blitt underregulert i forhold til pris- og inntektsutviklingen siden den ble innført så blir det lite å skryte av.
2. økt den veiledende satsen for økonomisk stønad til livsopphold, også denne satsen har økt mer enn prisstigningen
   Denne satsen følges ikke i alle kommuner og er slik den er utformet, som en veiledende sats egentlig lite verdt for den enkelte sosialhjelpsmottaker.
3. startet ”utrullingen” av NAV-kontorene
   Dette kan nok være positivt for de brukerne i de kommunene som har fått et slikt kontor. Samtidig er dette faktisk med å lage ulikheter både servicemessig, økonomisk og rettslig, for brukerne i de kommunene som ikke har fått et slikt kontor enda. NAV-reformen er ikke gjennomført før i 2009/2010, slik at reformen og de positive lovendringene som er gjort gjeldene for NAV ikke gjelder over hele landet før ”utrullingen” er gjennomført.
4. foreslått for Stortinget at det skal innføres kvalifiseringskontrakter, som vil gi brukerne en utbetaling på kr 133.000 pr år, utgjør kr 11 083,33 pr mnd brutto
   Kvalifiseringskontraktene kan være et positivt bidrag til den enkelte økonomisk vanskeligtilte bruker, forutsatt at denne ikke bor i sentrale strøk av landet med høye husleier osv. En enslig som f.eks. bor i Oslo og leier en enkel hybel med markedets husleie/strøm/varme vil måtte søke om supplerende sosialhjelp for ikke å få dårligere økonomi enn før han tegnet kontrakt.
5. arbeidsledigheten blant alle grupper er gått kreftig ned også for langtidsarbeidsledige og innvandrere
   Arbeidsledigheten har gått ned, det er bra og regjeringen skal selvfølgelig ha noe av æren for dette. Samtidig er det slik at det er økt kjøpekraft blant folk flest etter gode lønnsoppgjør som igjen øker etterspørselen etter varer og tjenester som bidrar til dette. I bestefall så er det partene i arbeidslivet og særlig arbeidstakerorganisasjonene som i hovedsak skal ha æren for dette.
6. økt minstefradaget på skatten
   Økt minstefradraget på skatten, det vil i bestefall løfte noen av de som ligger i ”gråsonen” mellom det å ikke være definert som fattig og det å være fattig. Samtidig er det med å øke forskjellene mellom ”rike” og fattige he ri landet. En sosialklient betaler ikke skatt og får heller ikke pensjonspoeng.
7. betydelig økning av overføringene til kommunene fra staten, bidrar til betydelig bedre kommuneøkonomi
   Økte overføringer til kommunene har ikke slått ut i bedre forhold for de fattige i den enkelte kommune. Slik dette har slått ut i kommunene så har det i stor grad gått med til alt annet i kommunen, men ikke i økte sosialhjelpssatser.
8. redusert gebyret når det gjelder tvangsinndrivelse hos namsfogden
   En reduksjon av gebyret for tvangsinndrivelse hos namsfogden er bra, men fortsatt er det tross alt få saker, selv om det er alt for mange, som havner der i forhold til det antall saker som havner hos inkassofirmaene og i forliksrådene. Skal det virkelig gjøres noe for de som havner i dette uføret, må en redusere inkassosalærene som regjeringen økte i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Konkret kan jo regjeringen foreslå at inkassofirmaene ikke har anledning til å ta mer enn for eksempel kr 290,- pr sak, slik er reglene i Sverige og det burde være mulig å gjennomføre dette her i landet også.
9. avklaringer for den enkelte må gjøres raskere enn i dag, slik at en sosialhjelpsmottaker kommer raskere over på en trygdeordning som gir den enkelte en forutsigbar inntektssituasjon raskest mulig
   Raskere avklaring er bra, men det å sette folk på midlertidig uføretrygd er ikke en varig forutsigbar inntektssituasjon. Det er helt avgjørende å få avklart den enkeltes situasjon på en skikkelig og ordentlig måte, men det er ingen grunn til å gi folk en midlertidig trygdeordning etter at de ofte har gått i gjennom en langtidssykemelding, rehabilitering og attføring. Alle disse ordningene er jo av en midlertidig karakter, hvorfor er det da nødvendig å sende folk over i en ny midlertidig tilværelse?
   Dersom NAV ikke har klart å avklare situasjonen til den enkelte bruker gjennom de tre ovennevnte ordningene, så er de nok ikke i stand til det i løpet av en periode med midlertidig uføretrygd heller.

Videre skal regjeringen se på:

• muligheten til å få hevet de laveste trygdene
  Øke de laveste trygdene, det er ikke noe for tidlig med tanke på at trygdene har blitt underregulert omtrent siden de ble innført.
• evaluere sosialhjelpsordningen
  Regjeringen har blitt tvunget til å evaluere sosialhjelpsordningen etter at Arbeids- og inkluderingsdepartementet fik et brev fra Sivilombudsmannen. Der han etter henvendelse fra Fagforbundet, Juss-Buss og brukerorganisasjonen Fattig-Norge så det nødvendig å rette en forespørsel til departementet om hvorfor det var forskjellige satser og forskjell på rettsikkerheten til den enkelt bruker på sosialkontorene fra kommune til kommune.

  Jeg synes det er mildest talt underlig at departementet ikke har reagert på dette, når de fattiges organisasjoner og de ansattes organisasjoner har påpekt disse skjevhetene minst i de siste 10-15 år?
  Men, for all del det er bra at departementet nå tar skjea i en annen hånd og tilsynelatende vil gå igjennom materien og rette opp de skjevhetene som er blitt laget ute i kommunene.
  Nettopp det at kommunenes selvråderett skal veie tyngre enn den enkelte brukers rettsikkerhet er hovedproblemet i denne forbindelse. Det mest fornuftige hadde vært å la sosialhjelpen bli et statlig ansvar fullt og helt. Da kunne også de ansatte benyttet sin sosialfaglige utdannelse/kompetanse i forhold til brukerne på en mye mer aktiv måte enn det som er tilfellet i dag, noe alle parter ville tjent på.

• Vurdere et statlig råd/sekretariat for fattigdomsbekjempelse, etter mønster av det statlige Eldreråd og lignende
  Dette er et spennende forslag, men det må ikke bli et nytt sandpåstrøingsorgan i forhold til de lovnadene regjeringen har kommet med i Soria-Moria erklæringen:

Fattigdommen skal avskaffes
• Helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom
• Rett til velferdskontrakter – målsetting om arbeid, opplæring,
behandlingstilbud el.lign
• Heving av barnetillegg i sosial- og trygdeytelser
• Bedring av bostøtte til barnefamilier
• Bedre samordning – ny arbeids- og velferdsetat
• Mer offensiv sosial boligpolitikk
(Er hentet fra regjeringens egen presentasjon av Soria-Moria erklæringen.)

Gjennom denne erklæringen så er det ikke tvil om at regjeringen skapte høye forventninger blant de økonomisk og rettslig vanskeligstilte her i landet. Nå når 2 år av regjeringsperioden er gjennomført så er det forsiktig sakt at tvilen har begynt å spre seg i disse gruppene – og det kan vel ikke overraske noen?

Så langt er Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) av den oppfatning at den rødgrønne regjeringen ikke har innfridd sine løfter og vi har vanskelig for å se at de legger samme kraft og handling i kampen mot fattigdommen i Norge og sammenlignet med den kraft og handling de har lagt i forhold til full barnehageutbygging og det de nå legger i eldreomsorgen, som også er helt nødvendig, så blir fattigdomsbekjempelsen fra regjeringen pinglete!

Samtidig er det slik at tross alt fremstår den rødgrønne regjeringen som mest troverdig i kampen mot fattigdommen her i landet – de skal bli målt på dette ved neste stortingsvalg.

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende